Da var rekonvalensen definitivt over, og brodern og jeg har gjort oss klare for dagens etappe, og starter friske og raske. Første etappe til Saltstraumen går nesten av seg selv, lett terreng gir fin flyt. Vel framme tar vi en titt på straumen som går ganske så stri mens vi er der, maks fart er 20 knop, kan vi lese på et infoskilt. Her finner vi oss et busskur, og inntar dagens første lunsj. Ved Kjøpstad treffer vi på regn, og dette følger oss utover dagen, til og fra. Ved Nonsfjellet ser vi et skilt som viser til Kulturlandskap Nordland. Vi velger å ikke bruke tid til å lete etter kunstverket, men fortsetter sydover. Ved Storvikatunnelen, 3,1 km velger vi å sykle rundt. Det skal vise seg å bli en rundtur med overraskelser. Etter å ha syklet oppover et godt stykke, kommer vi til et veiskille, hvor det er bom for den ene veien, så vi velger den andre. Det skulle vi ikke ha gjort. Etter en god nedoverbakke, og nok en tunnel, finner vi ut at vi har kjørt feil, og må tilbake. Nå har det blitt såpass kveld og vi er godt forynt av sykkelsete, så vi tar å kjører tilbake gjennom tunnelen, og finner en plass like ved åpningen. Her sover vi så trygt det går ann. Vi ser nemlig rett inn i et overvåkingskamera fra leirplassen, militært. Like før søvnen tar oss, får vi besøk. Det er ikke fra det miletæret, men min vennine Gro, hvis mann vi har snakket med tidligere på kvelden. Hun er på vei sydover fra Honningsvåg og hjem. Overraskende og hyggelig besøk på tampen av dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar