Etter en rask frokost tar jeg en prat med en av besetningen, og får henne med meg for å ta bilde av min første sykkeltur på riksvei 1. Turen sydover gikk i evig vakker natur, med fasinerende fjell med rester av vinter og et tynt melisdryss av siste dagers snøfall. Noe som slår meg mens vi reiser, er hvordan folk har bosatt seg på de mest utrolig avsidesliggende plassene opp gjennom tidene. På den måten blir vi minnet om på hvor små vi mennesker er i forhold til den storslagne naturen.
På vei inn til Svolvær kommer jeg i prat med en dame som jobber på polarinstituttet på Svalbard, og i løpet av samtalen finner vi ut at en av mine tremeninger var gift med en av hennes kusiner. Norge er et lite land, det er bare så langt. Nå har finværet kommet, og når vi går ut fra Svolvær er det skyfri himmel og Vestfjorden viser seg fra sin flateste side. Før siste havn og overfart til Bodø, blir det biffsnadder til middag, og retten bærer sitt navn med rette, servert av et alltid smilende og serviceinstilt personale på Nordstjernen. Vi går fra Stamsund kl. 22.00, og alle passasjerer skinner om kapp med sola. De som har vært med fra Finnmark kunne fortelle om mye og dårlig vær, hvor man måtte holde seg fast i sengene, og flere som prøvde å sitte oppe, ramlet ut av stolene sine. En mer perfekt overfart over Vestfjorden er det ikke mulig å tenke seg. På ny tar jeg kontakt med betjeningen for å få en sykkeltur til på dekk, under midnattsola. Og igjen stiller de velvillig opp og hjelper meg opp med sykkelen, og tar bilder. Kl. 02.00 ankommer vi Bodø og en fantastisk fin tur er over. Takk til Nordstjerne, og brodern som møtte meg på brygga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar