Med Lindesnes i sikte

Brodern fyller år i dag, 30. juni, gratulerer. Og jeg har bare en kort og grei tur ut til fyret, tror jeg. Jeg følger Nordsjøvegen, som bl.a. går utenom de bruer og tunneler det ikke er lov å sykle igjennom. Denne ruta følger gamle og lite traffikerte strekninger. Og her er det igjen mange bakker. Heldigvis ikke like lange som i går, men de er like bratte, og delvis er det grusvei. Godt da at det er fint vær, for følelsen av å stå bom stille melder seg i den ørtne bakken.
Endelig, etter mye kjøring på småveier står skiltet der, Lindesnes fyr, 11 km. Yesss. Etter min vurdering bør jeg klare å komme til fyret ca kl 13.00 for det avtalte møtet. Klokka 13.03 svinger jeg inn foran inngangen til Lindesnes fyr. Her er det bom og inngangspenger. Jeg har ikke mer enn fått av meg hjelmen, før vakta spør om jeg er en sånn Nordkapper. Joda, jeg har syklet fra Nordkapp jeg, så jeg er vel en Nordkapper. Da får jeg vite at alle som tilbakelegger denne distansen en på sykkel eller kajakk/robåt, føres inn i en egen loggbok, og bli tatt bilde av. Mens dette står på, ringer min sykkelkompis, og forteller at han nå er oppe ved fyret. Flott. Det ble en kort hilsen i loggen, men med adressen til denne bloggen. Nå blir det å ta noen obligatoriske bilder. Det føles utrolig deilig å være framme, ferdig med turen, men også litt rart. Trond Erik og familien har noen venner som holder til like ved fyret, og jeg blir invitert med dit. Igjen kommer jeg til hyggelige mennesker som stiller opp med dusj og god mat. Så da det hele avrundes med at vi får plassert sykkel og alt utstyret i bilen for å kjøre til Kristiansand, er det her som en drøm av en avslutning. Det er godt å ha kjentfolk spredt rundt omkring, så i Kristiansand tar jeg kontakt med Brigt, som riktignok skal tidlig avgårde dagen etter, men velvillig åpner opp og tilbyr meg overnatting. Sykkelturen Nordkapp - Lindesnes avsluttes i Kristiansand, hos Brigt og kona.
På denne lange turen har jeg bare truffet hyggelige mennesker. Mange har åpnet sine hjem for meg, med mat og overnatting. Og det har blitt mange korte møter underveis. Mange har villet ha adressen til bloggen, og mange har det vært hjemme og på jobb som har fulgt meg. En stor takk til dere alle for at dere har vært med på å gi meg alle de opplevelsene denne turen har gitt meg, små og store, og den støtten det har vært i å vite at det er mennesker som har fulgt meg via bloggen.
TAKK

Den store berg og dalbanen

I følge værmeldingen skulle det bli regn ut over dagen, tirsdag 29. juni. Det skulle regne mere i Egersund enn videre sydover, så jeg dro tidligere enn vanlig. Været holder og jeg holder brukbar fart, så blir jeg møtt av en vegg av en motbakke. Jeg har ikke kommet mer enn opp, før veien raser nedover. Her er det et utkiktspunkt jeg stopper ved, og får regnværet her, over Jøssingfjorden. Heldigvis er det av den kortvarige varianten, for jeg har ikke mer enn rukket å komme ned i bunnen av Jøssingfjorden før jeg skal opp igjen, enda høyere og enda brattere. Etter nok en stupbratt utforkjøring kommer jeg til Åna Sira. Lunsjen på parkeringen til matbutikken smakte fortreffelig. Flekkefjord var avsett som et mulig mål for dagen, men da jeg kom dit kl. 14.30, var det ingen grunn til å gi seg. Så med Farsund som neste by på kartet, ble målet for dagen. Terrenget her var også av den bakkete varianten, så da jeg endelig svingte inn i Farsund etter vel 11 timer på tur, var det godt å feire målgang litt på forskudd. Med i underkant av 5 mil igjen, ville neste dag bare bli en sjarmøretappe, trodde jeg ... I allefall, jeg tar inn på Rederiet hotell i Farsund, og bestiller en treretters middag med vin og kaffe. Under middagen får jeg en teksmelding fra en sykkelkompis om at hsn og familien er i Kristiansand, og at de har tenkt seg ut til Lindesnes i morgen, hvordan passer det med meg. Svaret blir: vi sees kl. 13.00