Kongevei til besvær

Jeg startet dagen med litt sightseeing i Stavanger. På et kart jeg fikk på campingen står det avmerket, sverd i stein. Disse har jeg sett på bilder, men nå er det min tur til å ta bildene. Bakgrunnen for sverdene i stein kjenner jeg ikke, men ...

I dag har jeg lagt opp til å sykle så tett ned mot kysten som mulig, men det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort. Siden terrenget er relativt flatt, er det lett å lage veier på kryss og tvers, og det blåser!!! Innimellom finner jeg veien som går langs sjøen, andre ganger befinner jeg meg på steder jeg slett ikke hadde planlagt, og plutselig er jeg på et veistrekke jeg ikke har lov til å være på. En oppdatert GPS hadde vært tingen i dag.

Jeg prøver å følge Nordsjøveien, der jeg føler at det er formålstjenlig. Og denne veien fører meg på de mest overraskende steder. Et sted sykler jeg innenfor kuinnhegningen, for så å komme inn i en trollsk tett granskog.

Innimellom må jeg tanke opp mer vann og litt sjokolade. Ved et slikt stopp traff jeg en annen syklist i samme ærend. Det har vært god temperatur i dag. Før vi runder av praten og ønsker hverandre god tur, får han bloggadresse. Så dersom du leser dette, så sier jeg bar heia Leeds, he he.

Etter et par sveip ned mot sjøkanten, tar Nordsjøveien meg et lite stykke inn i landet. Her kommer jeg inn på en del av en gammel kongevei. Kravet for veien var at den skulle være en spydlengde bred. Dessverre stilte den ikke noe krav til topografi. Forhåpentlig har jeg nå gjort unna turens bratteste bakker, både opp og ned. Dekket er grus, som stedvis er i overkant løs. Med min ekvipasje med sykkel og henger på ca 40 kg, var det så vidt jeg klarte å dytte det hele opp flere av bakkene. Jeg måtte virkelig slite for hver meter.
Bortsett fra dyttingen, var det en fin avstikker fra riksveien, men en eventuell neste gang skal være uten henger.

Lett sliten etter en utfordrende kongevei, er det godt å kunne svinge innom campingen som ligger noen små kilometer fra Egersund. Ved å kikke litt på kartet i dag, ser det faktisk ut til at jeg kan komme i mål på Lindesnes om to dager, om det ikke kommer noen store overraskelser :-)

Sol, sol, sol

Jepp, nå skinner sola, og livet på to hjul er herlig. Jeg har blitt anbefalt å ta turen innom Ryvarden fyr. Der er det kafé og galleri. Siden jeg overnattet like ved Langevåg, tar jeg først båten over til fastland, og etter ca en time, inntar jeg frokosten på fyret. Bedre omgivelser for en frokost i det fri skal man lete lenge etter. Her ser man til "verdens ende" og litt til. Sola skinner, og det er så godt som vindstille. Når jeg er ferdig med min frokost og har tatt de bildene jeg vil ha, åpner kaféen. Inne er det også en utstilling, bl.a. med mange morsomme bilde av kuer, som ku-ling, ku-lisser osv. Turen til Skudeneshavn gikk i et rolig tempo gjennom et rolig landskap, og når jeg kommer fram, har jeg to timer til båten skal gå. Det blir en lunsj nr 2.
Etter å ha kommet i land for å sykle til Stavanger, og overnatting på en campingplass, treffer jeg Stein Andreas på kaia. Han forteller at han skal samme veien, men ikke riktig like langt. Det er godt å ha fått egen guide i Stavanger. Vi kjører på småveier og grusstier je aldri hadde funnet fram til. Og lengre strekker gå langs et av Stavangers større vann. Delig å komme vekk fra asfalten for en liten stund. Her skal jeg egentlig oppover, sier Stein Andreas, men jeg følger deg helt fram. Snakk om hjelpsom fyr. Det får bli oppfordringen etter dette, å være like hjelpsom. Så, når vi ser campingen, snur han, og vi tar farvel. Etter en etterlengtet dusj, og oppdatering her på bloggen, er dagen over.

Varme i en regntung by

Jeg ankom Bergen på kvelden den 25. juni, og i Bergen har vi hørt at det regner, og det gjorde det. Godt er det da at jeg har snakket med gode venner tidligere på dagen, og at de åpner huset sitt for meg, tross annet besøk og jetleg. Etter en fantastisk god middag, og hyggelig prat, blir det over midnatt før vi køyer. Vi drøyer frokosten med mer prat, men når det er tid for avreise, får jeg en ny vimpel til hengeren og noen blomster til pynt. Her har du en liten blomsterhilsen i retur Britt Reidun. Reisen fra Bergen startet med gråvær, svært tett opp mot regn, men bare svært tett opp mot. Etter å ha passert kommunegrensa til Os, sprekker skydekket opp, og de første varme solstrålene treffer meg, ahhh så deglig. For første gang kjenner jeg virkelig at sola er sommervarm. Været holder seg, og kilometerene glir ubemerket av gårde. Ingen motvind, ingen lange og bratte motbakker, bare sol, sommer og bølgende landskap. Nå får jeg også sett mere av landskapet jeg kjører igjennom, og det avspeiler seg i antall tatte bilder. Dette har absolutt vært en av de beste dagene. Avslutter dagen på Bømlo.

Ferger til besvær

Dagen i dag skulle bli dagen da fergene gikk litt for tidlig ... Dagens første ferge fra Måløy mister jeg med ett minutt. Dette stikker litt kjepper i hjulene for tidsplanen for i dag, hvor målet er å komme til Førde. Jeg kommer meg greit med neste ferge, som går en time senere. Fra Oldereid til Smørhamn er det 20 km, og jeg ser at jeg ikke vil rekke fergen kl 11.00. På fergen står det en stor tom kassevogn, og jeg får skyss halvveis til Smørhavn, og øyner muligheten til rekke fergen kl 11.00 alikevel. Jeg sykler det jeg er kar om, men det holder akkurat ikke. Neste ferge går ikke før 3 timer sener, så det blir en lang lunsj. På havna får jeg greie på at det går en hurtigbåt til Bergen kl 16.30. Fristende. Jeg tar en enda lengre lunsj, og reiser med hurtigbåten nå.

Intet varer evig ...

24. juni. Som en påminner om at det er i Norge jeg sykler, startet avreisen fra Volda med regn. Heldigvis gav det seg raskt, og da jeg kom til Syvden og tok lunsj, skinte sola. På veien sydover har jeg kjørt gjennom en del steder med artige navn. Tjong fikk meg umiddelbart til å tenke på en tegneserielyd, Sylte på høst, og Svorta på Ekeberg, der vi har Svarta. Krysset i dag nok en fylkesgrense, og har nå kommet til Sogn og Fjordane. Målet for dagen var å komme til eller i nærheten av Måløy. Da regnet innhentet meg på ettermiddagen, og jeg så skiltet med campinghytter, stoppet jeg ved tettstedet Bryggja, ca 2 mil fra Måløy. Det ble en relativ kort dag på sykkelen, men våt og kald var det godt å krype i ly for været.

Topptur og Jonsokfeiring

Ja, det kan bli bedre. Siden jeg i går takket ja til å bli med på Jonsokfeiring her i kveld, hadde jeg hele dagen til fri disposisjon. Så når mannen til Bente spør om jeg har lyst på en topptur, svarer jeg selvsagt ja. En liten biltur unna ligger Rotsethornet på 649 moh. Stien er relativt bratt, så vi kommer raskt opp. Her har vi en fantastisk utsikt over blant annet Sundmørsalpene, Voldsfjorden og havet lengst i vest. Et vakkert lite stykke Norge. Etter lunsj får jeg spørsmål om jeg har lyst til prøve stampen, og det har jeg jo. Med 39 grader i vannet å solskinn, var det bare å nyte. Allting har en ende, og vi skal over til Aud for å feire Jonsok. Her var det bål i strandkanten, grilling og mye god mat. Hvor mange vi var vet jeg ikke, men det var langt over 50 personer. Mens de tøffeste av ungene badet i fjorden, 11 grader i vannet, og bålet brandt, kom kakene på bordet. Vi er tross alt på Sunnmøre, og der er de gode på kaker. Mens vi sitter å nyter de siste solstrålene for dagen, får jeg et spørsmål om det er noen premie som venter ved reisens slutt. Nei, sier jeg, det er dette som er premien. Møtene med alle dere jeg treffer underveis. Stor enighet rundt bordet om at det var et godt svar, og så var det tid for litt mere kake. Takk til Bente med familie og Aud som har gjort disse dagene i Volda så minnerike.

Godværet holder seg

Det var godt å våkne i Molde, tørr. Og været skulle holde seg hele denne dagen også. Målet for dagen var å komme seg til Volda, for å treffe Bente og hennes familie. Så på morgenen ringer jeg og forteller hvor jeg er. Hun følger meg på bloggen, så hun satt bare å ventet på telefon, og selvsagt var jeg hjertelig velkommen. Etter to ferger og et relativt lett terreng, nærmet jeg meg Volda. Selv om det var oppholdsvær, hadde jeg ikke sett sola før den siste rosinstoppen, da tittet sola fram for meg i 10 sekunder. Det var godt å se at den fortsatt er der. Etter å ha installert meg hos Bente, ventet hele familien på meg med middag, reinstyrskav og blåbærpai. Kan man bedre ha det?

Ingen jazz i Molde, ennå ...

Dagen i dag ble en merkedag. Mandag 21. juni. 2. dag helt uten regn. Det vil si, det regnet litt da jeg sto opp, men det gav seg raskt. Herlig å ikke bli våt. Enkle gleder på et sykkelsete. Veien inn til Molde bød ikke på de store utfordringene, men sykkelen har hatt fått litt juling i løpet av de siste tre ukene, så det var kjærkomment å få en service på den hos Sykkelhuset i Molde. Tidliger på dagen røyk festet til den ene sykkelskoen min, så det var absolutt tidspunktet å dra innom en sykkelbutikk. I Molde overnattet jeg på Molde folkehøyskole, tidligere Rauma folkehøyskole. Tidligere benyttet som base under Moldejazz. Nå var det helt stille i byen, men det var fotballkamp på puben, Spania - Honduras.

Grenser er til å krysses

Dagen har kommet for å ta farvel med Trondheim, familien der og brodern. Denne dagen skal heller ikke bli uten regn, men det går i allefall 15 minutter før jeg trenger regntøyet. Heldigvis slutter det like etterpå, for så å starte igjen. Og sånn fortsetter det gjennnom dagen, til jeg kommer til fylkesgrensen til Møre og Romsdal. I løpet av dagen har det blitt 5 kommunekryssinger og en fylkeskryssing, ikke værst på en dag. Dagen avsluttes på campingen i Valøyfjord. Her kom jeg i prat med et tysk ektepar med deres 2 år gamle sønn fra Köln. De har syklet hjemmefra og hit på 11 uker, og skal til Nordkapp, før de avslutter i Kirkenes, imponerende.

Turist Trondheim

Lørdagen startet som fredagen, med regn. Vi er sammen med familien i dag, og får blant annet en omvisning i byen. Det er deilig å ha en hel dag hvor vi bare slapper av og lar dagen gå av seg selv.

Solseng i gråvær

Hurtigruten ankom Trondheim kl 06.30, og siden vi ikke har det veldig travelt, rusler vi av Nordlys litt over kl 8. Fetter Bjørn er kontaktet om vår ankomst, og han stiller med frokost på kontoret, herlig. Etter frokost og prat, tar vi turen til Pirbadet, før vi skal besøke tante. Etter å ha prøvd ut badets fasiliteter, blir det mat, og en strekk på hver vår solseng. Vi har ikke mer enn lagt oss nedpå før vi begger sover godt. Til alt hell våkner vi tidsnok for en rask dusj, før vi skal dra opp til tante. Bjørn blir med, og det føles godt å bli oppdatert på familien. I løpet av kvelden har vi også blitt invitert til å overnatte hos tante, noe vi selvsagt takker ja til. Været innbyr ikke til fotografering, men kanskje blir det oppholdsvær i løpet av lørdagen.

Urterariet til Hildur

Natten på Mosheim gør oss godt. Det meste av utstyret er tørt, og vi er klare for dagen. Det er bare det at det regner, skikkelig. Værmeldingen for de neste dagene sier det samme, og det er ikke så morsomt å bli våt dag etter dag, så vi bestemmer oss for å ta Hurtigruten fra Brønnøysund til Trondheim. Båten går kl. 17.00, så vi har god tid når vi bor mindre enn 5 km fra fergeleiet. Det er da vi tar kontakt med Urterariet til Hildur, og får pålass der kl. 12.00. Hvilken lunsj. Sodd laget på villsau og løpestikke, herlig. Dette skulle bli turens kulinariske høydepunkt så langt. Vi fikk suppeterrin med nok sodd til ihvertfall 4 personer, og hjemmebakt brød, så mye vi orket. Og vi orket mye, veldig mye. Da vi begge hadde forsynt oss 4 ganger, var det ikke mye igjen i terrinen. Livet er herlig. Som følge til sodden har vi fått smake på to av husets egenproduserte bærviner. Mmmmmm
Da vi la ned sjeene for godt, kom kaffen på bordet, i følge med en liten bit hjemmelaget fyrstekake. Kan det bli bedre? Ja det kan det. Etter å ha lovpriset fyrstkaka, får vi spørsmål om vi har lyst til å smake på rabarbraterten som nettopp er bakt? Selv om vi er stappmette kan vi jo ikke si nei. Og godt var det.
Dessverre tar slike måltider slutt, men det er den beste 3 timers lunsjen jeg kan huske.
Veien til Brønnøysund og Hurtigruten var kort, men våt. Før avgang rakk vi en kjapp tur innom polet for å få med oss gårdsvinen. Det blir en fin suvernir.

Gjennom Petter Dass rike

Etter å sovet en natt i nauste til Sigrid, hvor det tidvis kunne føles som om vi sov ute, med måkeskrik og bølgeskvulp tett på, var det bare å komme seg opp tidlig, for båten til Sandnessjøen skulle gå 07.05. Målet for dagen er å komme til Vega. Via nettet har vi lest oss fram til at det skal gå en båt fra Tjøtta, ca 4 mil fra Sandnessjøen, kl. 18.10. Vi har derfor god tid, og bruker den i Sandnessjøen. Før vi drar, spiser vi en god lunsj på Den glade dame. Hvalbiffen deres smakte meg godt. Pluss i margen til damen at kaffen fulgte med middagen :-) Veien til Tjøtta kunne by på mye fin natur, bl.a. De syv søstre, men det meste av dette forsvant i lavt skydekke og regn. I tillegg hadde vi vind, motvind. Da er det godt å få en liten pause på Alstadhaug, Petter Dass sin prestegård og kirke. I dag står det i tillegg et nytt og arketektonisk stilig museum der.
På Tjøtta venter vi våte og småkalde inne på et tørt, men heller semmert venterom. Når båten etter hvert kommer, viser det seg at vi har lest feil på rutetabellen, og at det ikke går noen båt til Vega. Istedet tar vi ferga videre sydover. Litt nedtur, men været ville ikke ha gitt oss mye på Vega, så den får vi heller ha til gode.
Vi ankommer Forvik etter en times fergereise, og får feilaktig opplyst at neste ferge går om en time. Det er 19 km fram, og vi sykler det vi orker i vind og regn. Etter en heltemodig innsats, finner vi ut at vi ikke har 10 min til neste ferge, men 1 time og 10 minutter. Surt. Fergen fra Andalsvåg til Horn tar bare et kvarter, men litt forsinket, så vi er på sykkelen 22.20. Godt vi da har avtalt med Anna på Mosheim camping om å leie et rom for natten. Like før campingen kjører vi forbi en stor gård hvor det står Urterariet. Der spiser vi lunsj i morgen, sier brodern, og det gjør vi.

Overraskelsen

Med på veien sydover, har vi fått navnet til et av Gros vennepar, som bor på Lovund. Velger vi å dra dit ut, må vi bare ta kontakt. Dette synes brodern og jeg at vi bare må gjøre. Så etter litt spurtsykling mellom fergene, sitter vi til slutt på hurtigbåten til Lovund. Vårt vertskap på Lovund har blit informert om vår ankomst, og vi er hjertlig velkomne. Da vi kommer fram, og banker på døra, hvem andre da enn Sigrid er det som åpner. Vi har jo fått navnet på vertskapet vårt, men at det skulle være Sigrid fra tiden fruen og jeg bodde på Majorstua, hvilken overraskelse. Det er bare å sitere brodern igjen, Norge er et lite land, det er bare så langt. Selvsagt blir det mye prat om gamledager, og de vennen man hadde den gang. Flaks for oss er det at de akkurat har gått til innkjøp av båt, og at eldste sønnen har tatt båtførerprøven, så det blir båttur rundt øya før vi avslutter med en fottur opp en merket sti, opp til et av fuglefjellene på øya. Tilbake hos Sigrid og familien, er det dekket på til kveldsmat med deilig suppe. Dette har vært er herlig dag. Regnet vi hadde underveis er glemt, det er mer enn oppveid av gode opplevelser på Lovund. Takk til Sigrid og familien hennes.

Rundt Engavågen

Dagens sykkeltur var relativt kort, så det er fortsatt mye igjen av dagen når vi kommer hjem til Gro. Der er det ingen hjemme, men etter en telefon vet vi hvor nøkkelen er, med beskjed om bare å gå inn. Etter litt prat over en kaffekopp og en god lunsj, blir det mere prat. Huset fylles opp, og da passer det med middag, deilig ovnsbakt torsk, før vi får en guidet tur i området. Vi rusler rundt på lange hvite strender og beveger oss også opp på mindre koller, og tar inn over oss storheten i naturen. Det er akkurat sånne opplevelser jeg har drømt om at denne turen skal kunne gi meg, herlig. Når kvelden kommer, er vi mette på inntrykk og god mat. Takk for en fin dag Gro!

Stol aldri på en ...

Åmøyhamn kl. 19.40

Elgen har vært her ...

I det vi gnir søvnen ut av øynene for godt, slutter regnet, yes. Vi kommer oss raskt ut av soveposen, men ikke før vi har spist frokost. Klokka 8.00 er vi klare til å dra videre, opp samme vi vi kjørte ned i går. På toppen tar vi nå inn på veien som er sperret med bom. Fult forståelig. Her er det flere mindre ras som har gått inn på veien, og delere av veien er rast ut. Når veien flater ut, kommer de første haugene med elgmøkk. Og det er mange av dem, så vi må rett og slett kjøre slalom mellom elgmøkka, på asfaltert vei. Garantert for første og siste gang. Like før vi skal nedover igjen, slutter veien. Dette har vi blitt fortalt, så det kommer ikke som noen overraskelse. Vi kjører en kort strekning langs en sti, før vi kommer ut på asfaltert vei igjen. Her er veien om mulig enda dårligere, men vi kommer oss velberget ned, for så å finne at siste delen av veien er borte. Da er det godt at vi har sykler. Etter litt terrengsykling, er vi tilbake på hovedveien, og Ørnes er ikke langt unna. Vi vet at ferga videre går kl. 10.15, så vi har det litt småtravelt. Heldigvis er det relativt flatt, så vi rekker ferga med god margin. Etter litt kommer vi fram til Engavågen, der vi har avtalt med Gro at vi er hjertlig velkomne til å overnatte. Selvsagt tar vi i mot en slik invitasjon fra gamle kjente.

Til Saltstraumen, og forbi

Da var rekonvalensen definitivt over, og brodern og jeg har gjort oss klare for dagens etappe, og starter friske og raske. Første etappe til Saltstraumen går nesten av seg selv, lett terreng gir fin flyt. Vel framme tar vi en titt på straumen som går ganske så stri mens vi er der, maks fart er 20 knop, kan vi lese på et infoskilt. Her finner vi oss et busskur, og inntar dagens første lunsj. Ved Kjøpstad treffer vi på regn, og dette følger oss utover dagen, til og fra. Ved Nonsfjellet ser vi et skilt som viser til Kulturlandskap Nordland. Vi velger å ikke bruke tid til å lete etter kunstverket, men fortsetter sydover. Ved Storvikatunnelen, 3,1 km velger vi å sykle rundt. Det skal vise seg å bli en rundtur med overraskelser. Etter å ha syklet oppover et godt stykke, kommer vi til et veiskille, hvor det er bom for den ene veien, så vi velger den andre. Det skulle vi ikke ha gjort. Etter en god nedoverbakke, og nok en tunnel, finner vi ut at vi har kjørt feil, og må tilbake. Nå har det blitt såpass kveld og vi er godt forynt av sykkelsete, så vi tar å kjører tilbake gjennom tunnelen, og finner en plass like ved åpningen. Her sover vi så trygt det går ann. Vi ser nemlig rett inn i et overvåkingskamera fra leirplassen, militært. Like før søvnen tar oss, får vi besøk. Det er ikke fra det miletæret, men min vennine Gro, hvis mann vi har snakket med tidligere på kvelden. Hun er på vei sydover fra Honningsvåg og hjem. Overraskende og hyggelig besøk på tampen av dagen.

Midnattsolrittet

Så, endelig var dagen her. Lørdag 12. juni, dagen for Midnattsolrittet, 54 km fra Fauske til Bodø. Det store spørsmålet for meg er om kneet har fått den behandling og hvile det har trengt.
På morgenen hentet vi brodern på toget, så nå var vi alle tre brødrene her oppe. Rittet startet ikke før kl 16.00 for første pulje, så vi hadde god tid til å spise frokost og lunch, samt å finpusse syklene. Vi startet i hver vår pulje, så vi måtte basere oss på drahjelp fra andre. Jeg startet sist av oss tre, og kom raskt med i en gruppe på ca 10 syklister. Der hang jeg stort sett sist i feltet de første 3 - 3,5 milene. I en litt lengre motbakke forsvant den ene etter den andre, og til slutt var det bare meg og en til fra gruppen min. Riktignok dro han i fra meg, men da var det under en mil igjen, så da var det greit å sykle alene til mål. Jeg ble klokket inn på 1.44.56, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Når jeg i tillegg vinner den interne familiekonkurransen og kneet har holdt, er dagen komplett :-) Bare for å toppe det hele, blir vi servert en herlig kyllingmiddag, kan man ha det bedre?

A short break in Bodø

Arrival at Tromsø, my knee hurted so much, that I had to see a doctor. He gave me some medicine, and orded no cycling fore some days. I then took the Hurtigruta to my brother in Bodø, where I am now, resting. On saturday me and my brothers will join in for a cycle competition called Midnattsolrittet. The 1st picture are taken between Andøya and Hinnøya and the 2nd picture are of the midnightsun over the Vestfjorden.

Rekonvalens i Bodø

Med et vondt kne har det vært godt å ta det med ro noen dager. Kjenner nå at medisinene og roen har hjulpet, og at jeg begynner å lengte ut på veien igjen. Godt å ha en bror i Bodø akkurat nå.
Ser fram til lørdag og Midnattsolrittet, fra Fauske til Bodø. I og med at vi alle tre brødrene stiller opp i rittet, blir det en intern konkrranse i konkurransen, og den skal vi selvsagt vinne alle tre. Jeg har vært ute og testet kneet litt på sykkelen, og det kjennes OK ut.
Mens jeg har vært her i Bodø, har jeg vært litt gartner for vertskapet og drevet litt reklame for et av fruens nyeste produkter, frilufts NT. Vårt Land tok kontakt etter å ha blitt tipset av fruen. Morsomt avbrekk å bli intervjuet om turen og det nye vanntette frilufts NT. Jeg har vært mer opptatt av å ta bilder av fjell og fjorder enn det nye NT, men her fikk jeg hjelp til å ta noen bilder som ble sendt til avisen. Kanskje kommer det på trykk i morgen.

Sykkeltur på riksvei 1

Etter en rask frokost tar jeg en prat med en av besetningen, og får henne med meg for å ta bilde av min første sykkeltur på riksvei 1. Turen sydover gikk i evig vakker natur, med fasinerende fjell med rester av vinter og et tynt melisdryss av siste dagers snøfall. Noe som slår meg mens vi reiser, er hvordan folk har bosatt seg på de mest utrolig avsidesliggende plassene opp gjennom tidene. På den måten blir vi minnet om på hvor små vi mennesker er i forhold til den storslagne naturen.
På vei inn til Svolvær kommer jeg i prat med en dame som jobber på polarinstituttet på Svalbard, og i løpet av samtalen finner vi ut at en av mine tremeninger var gift med en av hennes kusiner. Norge er et lite land, det er bare så langt. Nå har finværet kommet, og når vi går ut fra Svolvær er det skyfri himmel og Vestfjorden viser seg fra sin flateste side. Før siste havn og overfart til Bodø, blir det biffsnadder til middag, og retten bærer sitt navn med rette, servert av et alltid smilende og serviceinstilt personale på Nordstjernen. Vi går fra Stamsund kl. 22.00, og alle passasjerer skinner om kapp med sola. De som har vært med fra Finnmark kunne fortelle om mye og dårlig vær, hvor man måtte holde seg fast i sengene, og flere som prøvde å sitte oppe, ramlet ut av stolene sine. En mer perfekt overfart over Vestfjorden er det ikke mulig å tenke seg. På ny tar jeg kontakt med betjeningen for å få en sykkeltur til på dekk, under midnattsola. Og igjen stiller de velvillig opp og hjelper meg opp med sykkelen, og tar bilder. Kl. 02.00 ankommer vi Bodø og en fantastisk fin tur er over. Takk til Nordstjerne, og brodern som møtte meg på brygga.

På café i Tromsø

Når nå situasjonen har blitt som den har, med et hvilende kne, blir aktivitetene deretter. Etter å ha kjøpt billett til Hurtigruta, tar jeg en tur innom Nordnorsk kunstmuseum, før jeg satte meg på en café for en kaffe og kake. Etterpå er det middag. Svinger innom Skarven, hvor jeg har vært før, for 21 år side. Det er godt å oppleve at noen steder kan oppleves som om jeg hadde vært der i går og ikke for over 20 år siden. Kommer i kontakt med en dame fra Bodø, og som etterhvert forteller at hun skal opptre på dagens visekveld sammen med sin bror. Tilfeldighetene gjør at jeg må gå før konserten har kommet ordentlig i gang, men jeg får kjøpt deres nye CD, søter og bror, som slippes på realeaseparty på Sinus i Bodø, til lørdag. Har sittet å hørt på plata i dag, og er takknemlig for at jeg fikk kjøpt den. Fine melodier som kler tekstene. Klokka 24.00 er det på tide å gå om bord i Nordstjernen.

Det kom et kne ...

Jeg startet dagen med å se at ferga akkurat hadde lagt fra kai. Da jeg ankom kaia var det ingen andre der, kun litt fuglekvitter og vind. Det var en god stillhet å lytte til. Vel i gang på sykkelsetet kom regnet og etterhvert snøen, og kneet. Jeg hadde kjent litt til det tidligere, men ny var det helt klart at jeg måtte ta en tur innom lege for å sjekke ut tilstanden. I Tromsø dro jeg til legevakta, og fikk konstatert senebetennelse. Legen beordret ro i noen dager. Ikke lett når man er på sykkeltur, lang sykkeltur, men da er det godt å ha familie i "nærheten". I kveld tar jeg Hurtigruta til Bodø, og blir noen dager hos brodern og hans familie, før i sykler som planlagt i områdene rundt. En liten nedtur, men med en sånn løsning på situasjonen, er det alikevel OK.

Fransk visitt

4. juni, startet dagen tørr og god etter å ha leid meg en campinghytte på Fosselv camping, rett nord for Storslett. Skjønte raskt at det ville bli lurt å kjøpe meg et par gummistøvler. Slett ikke det beste jeg har syklet med, men de har holdt meg tørre på beina i dag, og da fikk det heller være med gnissingene. Etter en to tre mil dukket plutselig sola opp, men det fortsatt regnet. Jeg rakk akurat å tenke, er det sånn den ser ut, før den forsvant igjen. Det skal sies at regnet gav seg tidvis, og sola kunne skimtes, i alle fall tre ganger i løpet av dagen. En mils vei før Olderdalen sakner en minivan farta, og en kar henger ut av vinduet med tommelen i været. Stemningen under den våte hjelmen letnet umiddelbart, og de neste kilometerne går av seg selv. I Olderdalen skulle jeg ta ferga over til Lyngseidet. Inn i siste svingen før fergeleiet ser jeg at ferga ligger til kai, men at de ikke har begynt å kjøre ombord ennå. Med håp om å nå ferga tråkker jeg til det jeg har, og rekker den som en av de aller siste, puhh. Vel oppe i kafeen med en velfortjent sjokolade, hvem andre enn franskmannen med tommelen kom bort for å slå av en prat, sammen med kompisen. Jeg hadde sett F-en på bilen. De hadde også vært "on the cape" i striregn, nix midnattsol. Til gjengjeld hadde de vært i Lofoten i to dager med kjempevær, og den ene hadde badet i sjøen, ved midnatt. Videre kunne de fortelle at for noen år siden hadde de vært på sykkeltur i Atlasfjellen i Marokko, og der hadde de et omvendt problem av her, å finne vann. Fra Lyngseidet gikk det nå greit over til Svendsby, for ferge videre til Breivikeidet, men det blir i morgen. Våt og småkald og småsliten med utsikt til tett tåke og regn på den andre siden av fjorden, tar jeg kvelden her.

Wet, wet, wet

3rd of June was wet, all day. But I had a good ride to day, moust of the time. In the end I got cold as well as wet, so it was good to find a smal cabin for the nihgt. So fare I have cycled 358 km. I am pleased with that.

REGN

Dagen i dag har stått i regnets tegn. Det regnet fra jeg dro fra Gry og Jostein i Talvik, og fram til jeg svingte inn på Fosselv camping for litt siden, våt og kald. Til tross for regnet har det gått radig i dag. De første 6 milene gikk på rett over 3 timer. Til tross for det måtte jo ha litt mat. Og når det regner er det best å trekke inn, f.eks. på cafe. Det er bare det at det ikke var noen steder å trekke inn, aqnnet enn i en tunnel. Så der sto jeg og nøt hjemmelaget tyttebærsyltetøy og hjemmebakt brød. Sjelden har det smakt så godt. Så begynte motbakkene, de ordentlige. Og det var to av dem. Den første gikk greit, fra Burfjord, den var grei, mens fra Kvænangen gikk det bare opp, opp, opp. Til slutt kjørte jeg inn i tåkehavet og vinden. Tåka var tett, og selv med lys på sykkelen, var ikke dette morsomt. Kjørte forbi Gildetun på toppen. Skulle likt å vite hvor høyt det ligger. Nedkjøringa herfra gjorde meg skikkelig kald, men det er historie nå. Traff forøvrig en Sveitser på Burfjord som var ute i samme erend, men ikke samme tur. Han var like våt og kald som meg, men burger på en truckstop får oss lett til å glemme slike trivialiteter. Turen og opplevelsene, det er det som teller! Fint var det derfor å kunne legge første fylkesgrense bak seg i dag.