Nå starter det, eller ...

Mandag 31. mai. Jeg kom meg gerit opp til Honningsvåg, og har god tid til en middag, deilig fiskesuppe på Corner, det var reklamen. 21.30 gikk bussen til platået. På forhånd hadde jeg sjekket om det var mulig å reservere plass, men det var det ikke, og det var ikke sikkert om det var mulig å ta med sykkelen. Men, someneste passasjer gikk det greit. At bussjåfører har godt humør, var Jan et godt eksempel på. Han guidet oss hele veien opp til platået med lokalhistorier og forklaringer på geologien vi så osv. På veien opp stoppet vi i Skarsvåg, for vi måtte jo se på kongekrabbene til kompisen. Som det går fram av bildet, ble det også litt nærkontakt. Billetten jeg hadde kjøpt på bussen, var også inngangsbillet til senteret på Nordkapplatået. Mens vi venter på å få se filmen, spanderer Jan på kaffe og vaffel. Eksempel til etterfølgelse for enhver ... 00.30 tirsdag natt kan jeg endelig sette meg på sykkelen for en planlagt kort førsteetappe. Den ble vesentlig kortere enn planlagt. Etter 4 tråkk begynte det å snø, først forsiktig, så intenst, og da kom Jan med bussen. Stoppet, og spurte, skal du sitte på? Det var ikke vanskelig å si ja. Når vi nærmer oss Honningsvåg spør Jan, lenge siden du har spist? Det var det jo, så da ble det nattmat hos Jan og fruen :-) Når man er i lag med hyggelig mennesker, ser man ikke på klokka, men rundt 03.30-04.00 fikk jeg tilbud om sofaen. Makan til bussjåfør!